Blade Runner har hatt flere forskjellige versjoner av den originale Ridley Scott-filmen. Her er alle versjonene rangert fra dårlig til legendarisk klassisk film.
Ridley Scotts Blade Runner regnes av mange fans for å være en av de største science fiction-filmene noensinne er laget. Kultklassikeren fra 1982 er basert på Philip K. Dicks banebrytende sci-fi-roman 'Do Androids Dream of Electric Sheep', og regnes som et tankevekkende og stemningsfullt stykke filmhistorie. Handlingen fokuserer på politidetektiven Rick Deckard som jakter på syntetiske mennesker kjent som replikanter i en futuristisk verden som er mistroisk mot altfor menneskelige androider. Å håndtere humanoide maskiner får ham til å konfrontere sin egen medmenneskelighet.
Siden debuten i 1982, Blade Runner har blitt gitt ut syv forskjellige måter; San Diego snik topp kutt i 1982, USAs teatralsk kutt i 1982, det internasjonale teatral kuttet i 1982, arbeidsavtrykket kuttet i 1982, den amerikanske kringkastingsversjonen for TV i 1986, Director's Cut sanksjonert av Ridley Scott i 1992, og ultimate realisering av visjonen hans, The Final Cut utgitt i 2007. Vi har rangert dem her, basert på forskjeller i fortelling, hvilke scener som ble lagt til og trukket fra, og den samlede sammenheng av historien.
7US BROADCAST VERSION (1986)
Denne versjonen som ble kringkastet i USA av CBS, strømlinjeformet til kule 114 minutter, har alle spor av nakenhet, banning og grafisk vold fjernet. Hvis det høres grovt ut, kan du forestille deg at det også er en 'CBS Saturday Night Movie Teaser' med noe rykk som forklarer alle aspekter av filmen for deg, slik at hjernen din ikke er i stand til å håndtere de filmatiske kompleksitetene. Han sørger for at du er sikker på at Deckard absolutt IKKE er en replikant.
Tekstskrapingen i den amerikanske kringkastingsversjonen er også annerledes, og den blir fortalt av noen som ikke er Harrison Ford. Det er designet for å igjen, slå publikum over hodet med informasjon i tilfelle de går for tapt. Du vil ikke kunne finne denne versjonen hvor som helst med mindre noen tapet den, men hvorfor skulle de?
6SAN DIEGO SNEAK PEAK VERSION (1982)
Noe av en 'enhjørning' å finne i disse dager, San Diego Sneak peak of Blade Runner er i det vesentlige det samme som den amerikanske teatralsk utgivelsen av filmen i 1982, med bonusscener lagt til. Dette betyr at den har studio-mandat-voice-over av en motvillig Harrison Ford i begynnelsen, så vel som 'happy ending' som viser at Deckard og replikanten Rachael kjører ut i solnedgangen.
Siden San Diego-versjonen bare ble vist en gang på en spesiell forhåndsvisningshendelse med stram sikkerhet, ser det ut til at vi kanskje aldri får se denne faktisk utgitt, så det er ingen måte å garantere at den er uualitet. Vi vet at de tre ekstra scenene inkluderte en intro til Roy Batty i en VidPhon Booth, Deckard lastet pistolen på nytt etter at Batty var i stand til å knekke fingrene, og ekstra opptak for Deckard og Rachaels 'tur inn i solnedgangen'.
5US TEATRICAL RELEASE (1982)
Det er ironisk at den faktiske teatralsk utgivelsen av denne filmen ikke anses som bedre av de fleste Blade Runner fans, men det er fornuftig når du vurderer at det er den versjonen regissøren Ridley Scott har mest pannet på. Han har inderlig avvist det som et svik mot sin kunstneriske visjon. Da Scott gikk over budsjettet sitt ved å doble under innspillingen, fikk produsentene han hadde med seg et større stykke innflytelse, og de ønsket at filmen skulle gjøre sin vei.
Borte var tvetydigheten om at Deckard kanskje ikke var menneskelig, mens den krympeinduserende voice-over av Harrison Ford ble lagt til fordi produsentene følte at fortellingen om filmen var for forvirrende for publikum etter testvisninger. Også lagt er ubrukt opptak fra The Shining mens Deckard og Rachael forlater Los Angeles for å starte sitt nye liv i fjellet fordi publikum ønsket en 'lykkelig slutt'.
4INTERNASJONALT TEATRISK RELEASE (1982)
Den internasjonale teaterutgivelsen av Blade Runner nesten identisk med den amerikanske teaterutgivelsen, er den bare mer voldelig og urovekkende., noe som gir den en R-vurdering. Den inneholder den samme voice-over-fortellingen av Harrison Ford og den samme 'happy ending' som ble tvunget inn i den amerikanske teaterversjonen, men inneholder grafiske scener som på noen måter gjør historien mer overbevisende med mer på spill.
Denne versjonen ble faktisk gitt ut på VHS i USA som en del av 'Criterion Collection' tidlig på 90-tallet, som en del av en spesiell '10th Anniversary Edition', og den kunne sees på HBO så sent som 2015. Scenene som produsentene syntes var for sjokkerende for det amerikanske publikum gjorde det til 'The Final Cut' -versjonen, den mest grufulle av dem var der Roy Batty gir seg stigmata.
3ARBEIDSPRINTET (1982)
Arbeidsavtrykkversjonen av filmen ble vist før filmens teatralsk utgivelse ved spesielle forestillinger i Denver og Dallas i 1982 og ble utgitt som den eneste 'regissørens kutt' av filmen i 1992 uten Ridley Scotts tillatelse. Hva publikum hadde vært forvirret om i 1982, syntes de å være takknemlige i 1990 da filmen ble vist igjen, og inspirerte studioene til å godkjenne den nye utgivelsen av filmen.
Denne versjonen har ikke Harrison Fords fortelling, og heller ikke åpningspoengene som forklarer replikantenes historie, og den definerer dem som 'syntetisk menneske med parafysiske evner, som har hud / kjøttkultur'. Det er ikke en 'enhjørningsdrømmesekvens' som det er i Ridley Scott-godkjente Director's Cut, Deckard gir sin egen fortelling om at Batty dør, og Deckard og Rachael kjører ikke ut i solnedgangen.
toDIREKTØRENS KUTT (1992)
Denne utgivelsen av filmen fra 1992 er godkjent av Ridley Scott, selv om han ikke selv har hatt tilsyn med redigeringen. At han overleverte til kinobevaringsekspert Michael Arick, som jobbet med Scotts notater og en 70 mm utskrift av 1982-filmen. Det er så nær Scotts visjon som det var mulig på den tiden, og det kombinerte elementer fra arbeidsavtrykkversjonen med elementer fra den amerikanske teaterversjonen.
Selv om det er hyggelig å ha Harrison Fords merkelig tvangsfortelling borte, valgte Scott å inkludere den beryktede sekvensen der Deckard sovner ved pianoet og har en drøm om en enhjørning som løper gjennom en skog, og antyder at han faktisk er en replikant, og gjør filmen mer om at han satte spørsmålstegn ved identiteten sin i stedet for en detektivhistorie. Dette er versjonen der Gaff etterlater ham en origami-enhjørning til slutt, noe som tyder på at Deckards drømmer er kjent for ham, noe som gjør hans minner kunstige akkurat som Rachaels. Den lykkelige avslutningen med ham og Rachael blir også redigert.
1FINAL CUT (2007)
Endelig i 2007 ga Ridley Scott ut 'The Final Cut', den samme versjonen av hans science-fiction mesterverk på 25-årsjubileet. Det er den flotteste versjonen av filmen, forbedret på noen få måter med moderne spesialeffekter, og ved å fjerne unødvendig rot til den samlede fortellingen. Det er den versjonen som de fleste fans ser i dag, og med god grunn; det er Scotts film slik han alltid har ment at den skal være.
Harrison Fords fortelling er borte, og det samme er klisjeen 'happy ending', men Deckards enhjørningsdrømmesekvens holdes, til og med gjort litt lenger. Den inneholder også de mer brutalt voldelige scenene fra det internasjonale kuttet, inkludert Batty som gir seg selv stigmata, og inneholder den vakre fullstendig restaurerte versjonen av partituret av Vangelis. Enten du tror Deckard er eller ikke er en replikant, kan det ikke benektes at denne versjonen er et tankevekkende mesterverk.