Storbritannias sitcom The Office og dets amerikanske tilpasning er like populære og anerkjente, men de er forskjellige i historie, karakterer, humor og tone.
Den britiske og amerikanske versjonen av Kontoret , mens de nesten er identiske i utgangspunktet, gjenspeiler de kulturelle forskjeller mellom deres respektive hjemland. Opprettet av henholdsvis Ricky Gervais & Stephen Merchant og Greg Daniels, både den britiske BBC-komedieserien og den amerikanske NBC-tilpasningen, finner humor i karakterene som arbeider i et dagligdagsk kontormiljø.
Den originale britiske serien var ikke en sensasjon over natten, men den spredte seg snart over hele kloden og ble en krypende komediklassiker. Den amerikanske tilpasningen var også en langsom forbrenning, opprinnelig kritisert for den trette oppvaskingen av kildematerialet. Etter den første sesongen avviket tilpasningen fra originalen i historie, karakterer og tone, og fikk et eget liv som fikk gjenklang hos et amerikansk publikum.
Fortsett å bla for å fortsette å lese Klikk på knappen nedenfor for å starte denne artikkelen i hurtigvisning.
Den originale versjonen av Kontoret løp i to sesongsepisonger, pluss en todelt julespesial (som vanlig i britiske tv-klassikere). Skaperne av tilpasningen tok showets suksess og løp med den i ni sesonger, selv etter stjernen Steve Carrells kontroversielle sesong 7-avgang. I motsetning til mange amerikanske tilpasninger av britiske show, som Skinn og Kobling , Kontoret USA endte opp med å bli like populær som originalen var. Roset av både seere og kritikere, begge kjære seriene blir ofte regnet blant de morsomste TV-programmene så langt, men det er flere forskjeller mellom dem.
Kontorfigurene: US Vs. Storbritannia
Kontoret Britiske figurers relatabilitet ligger i deres elendighet og kjedsomhet, mens de amerikanske karakterene bærer en helt amerikansk optimisme. Kjernen i den britiske serien er narsissistisk sjef David Brents tonedøvede forsøk på å imponere sine kolleger,som mislykkes på grunn av hans utilsiktet rasisme, sexisme og generell sosial ineptitude. I sesong 1 av den amerikanske serien,distriktssjef Michael Scott gjenspeiler David Brents villfarende selvtillit og støtende faux pas. Men gjennom de neste sesongene utviklet forfattere Scott til en mer naiv, klovnaktig karakter som var mer sannsynlig å vinne det amerikanske publikummet.
De amerikanske forfatterne justerte også støttefigurene for å gjøre dem mer sympatiske. Både Gareth Keenan og Dwight Schrute er nerdete brown-nosers, men Gareth er en humorløs eks-militærsoldat, mens Dwight er en absurdistisk betebonde. Gareths rival Tim Canterbury er en bona fide underdog som fremdeles bor sammen med foreldrene sine, mens Dwights rival Jim Halpert er en mer oppegående karakter som klarer seg med godt utseende og enkel sjarm. Tim og Jim flørter med sitt respektive kontors kjedelige resepsjonister: jade, avskjedige Dawn, og hennes mykere, mer smilende amerikanske motstykke Pam. Den amerikanske serien feiret for sin rollebesetning, og avvek også fra originalen i det pågående tilskuddet av mange nye karakterer.
Kontorselskapene: Wernham Hogg Vs. Dunder Mifflin
Begge versjonene av Kontoret finne sted i regionale filialer av papirfirmaer i industribyer. Den britiske serien foregår på det fiktive Wernham Hogg-kontoret i Slough Trading Estate i England, mens den amerikanske versjonen er satt på Dunder Mifflin-kontoret i Electric City of Scranton, Penn. Hvert kontor er nøytralt tonet og fluorescerende, men de amerikanske forfatterne lyste opp lysene etter tilpasningens første sesong, da den svake kontorbelysningen som satte stemningen i den britiske serien kan ha vært for trist for amerikansk publikum som ikke var som vant til grå himmel.
Alle i den britiske serien er skarpt hvitt, noe Brent adresserer i piloten. Jeg har ikke et skilt på døren som sier 'bare hvite mennesker,' vet du, han sier. Jeg bryr meg ikke om du er svart, brun, gul ... Denne spesielle satiren om utilsiktet rasisme ble utelatt fra den amerikanske serien, som har en litt mer mangfoldig om enn tilsvarende hvit manndominerende rollebesetning. Michael Scotts manglende rasemessige følsomhet blir likevel lyst i den andre episoden, Diversity Day, når han utfører en taktløs gjenfortelling av en Chris Rock-bit.
The Office Story: US Vs. Storbritannia
Den drivende komiske kraften til hver iterasjon av Kontoret er koblingen mellom lederens oppfatning av hvordan andre ser ham og virkeligheten av hvordan han blir oppfattet av andre. En annen komisk tråd gjennom begge seriene er rivaliseringen mellom to selgere: Dynamikken mellom Gareth og Tim i den britiske serien er mer et ekte gjensidig hat, men Jims praktiske vitser om Dwight i den amerikanske versjonen er bare distraksjoner fra kjedsomheten i kontorlivet. . Den sentrale romantiske historien ser Jim og Pam lykkelige sammen i sesong 4 til 9 i den amerikanske versjonen, mens Tim og Dawn ikke går sammen før julespesialen på slutten av den britiske seriens løp.
Den amerikanske tilpasningen av Kontoret jobbet fordi den ikke lente seg for mye på kildematerialet utover den steinete starten. Amerikaneren Kontor pilotepisoden var en direkte tilpasning av den britiske, fra ledernes skremmende telefonsamtaler til stifteren i geléen. Dette vakte litt kritikk fra fans av den originale serien, samt fra amerikanske nykommere som ikke helt fikk det. Fra og med sesong 2 vokste tilpasningen i originalitet da forfattere begynte å skreddersy vitser og delplott til de amerikanske rollebesetningsmedlemmene.
The Office Humor: US Vs. Storbritannia
Den overordnede punchline i begge versjoner av Kontoret er mangel på profesjonalitet. Begge showene har sentrale komiske temaer av sosial klosset og praktiske vitser. I tråd med den britiske komedietradisjonen, er den originale serien bygget på bitende kommentarer til virkeligheten, latterliggjørende karakterers personlige feil og påfører publikum passiv forlegenhet. Men hver series tilnærming til trivialitetene i kontorlivet viser forskjellene mellom britisk og amerikansk humor.
Den opprinnelige sitcom er samtidig mer subtil og stumpere enn tilpasningen. Språket er mer vanhellig og vitsene er mer anstødelige: David Brents erklæring om at hver fyr på kontoret har våknet opp ved Dawn-sprekken, er for eksempel mer eksplisitt enn Michael Scotts vanlige bark av Det var det hun sa! Leveringen av originalseriens vitser samsvarer likevel med finessene av tørr, dødfint britisk humor. Den amerikanske tilpasningen er en goofier, litt utvannet ta på det originale materialet, og tegner latter i stedet for den amerikanske komedietradisjonen med skøre krumspring og overdrevet levering.
The Office Ending: US Vs. Storbritannia
Begge todelte finalene ser kontormannskapene gjenforenes i feiring. Tre år etter at deres fiktive dokumentar er pakket inn, Kontoret Britiske figurer takler nederlag i forkant av selskapets julefest. David Brent har blitt en omreisende selger og mislykket sanger med et skuffende dateringsliv. Dawn er elendig i Florida med sin hensynsløse forlovede Lee. Tim forblir fanget i en jobb han hater med nemesis Gareth som sjefen sin. Heldigvis snur den andre delen av spesialen disse alvorlige omstendighetene: Brent går på en vellykket blind date og endelig klarer å få sine kolleger til å le, mens Dawn forlater Lee og gjenforenes med Tim i England. Likevel er det ikke en endelig følelse av god følelse, ettersom seerne ikke vet om det hele vil ordne seg. Jeg vet ikke hva en lykkelig slutt er, Sier Tim. Livet handler ikke om avslutninger, er det? Det er en rekke øyeblikk.
Over dammen gjør Michael Scott et overraskende comeback-opptreden i Dwight og Angelas bryllup med et siste, inderlig det var det hun sa og viser teambildene til den lykkelige familien hans. Dwight har distriktslederjobben han alltid har drømt om, Jim og Pam starter et nytt liv i Austin, Texas, og Ryan og Kelly stikker i det vesentlige sammen i solnedgangen. Til slutt, mens Dunder Mifflin-samfunnet finner det lykkelig, står Wernham Hogg-ansatte overfor en usikker fremtid.
Det sentrale skillet mellom den amerikanske og den britiske versjonen av Kontoret er den britiske originalens understrøm av elendighet kontra den amerikanske tilpasningens understrøm av optimisme. De to gjentakelsene av Kontoret De kontrasterende endene styrker komediegullet som skiller de to seriene fra hverandre og utgjør deres varige suksess: Den britiske versjonen etablerte million-dollar-million-latter-formelen med sine kranglete karakterer og skarpe realisme, og den amerikanske versjonen endret formelen med den varme, fuzzy idealismen til en lykkelig, men ukonvensjonell familie.
Kontoret påskeegg gjør Jim's Best Prank enda bedre