Hvorfor vi alltid har bodd på slottet vil gjøre en bedre miniserie

Hvilken Film Å Se?
 

Boken ble tilpasset til en film de siste årene, men en miniserie ville gjort en bedre jobb med å fortelle historien om Merricat og resten av Blackwoods.





Mysterieromanen fra 1962 Vi har alltid bodd på slottet har blitt tilpasset til en film de siste årene, men historien ville gjøre en bedre miniserie. Boken ble skrevet av den amerikanske forfatteren Shirley Jackson, som er mest kjent for sin kontroversielle novelle 'The Lottery' og skrekkromanen. The Haunting of Hill House, som ble tilpasset til en TV-serie i 2018 av regissør Mike Flanagan.






Vi har alltid bodd på slottet blir fortalt gjennom synspunktet til Mary Katherine Blackwood, eller Merricat. Hun er en 18 år gammel jente som bor sammen med Constance, storesøsteren hennes, og Julian, hennes syke onkel, på Blackwood-eiendommen. Seks år før hendelsene i boken var det en fryktelig tragedie som drepte familiemedlemmene sine, og etterlot de tre av dem å bo alene i huset - isolert fra resten av verden. Etter hvert som romanen fortsetter, får leseren vite at tragedien som drepte Merricat og Constances foreldre og bror - sammen med Julians kone - var et massemord. De ble forgiftet med arsen, som hadde blitt blandet i sukkerskålen. Til slutt læres det at Merricat orkestrerte drapene, selv om Constance var den som sto overfor byens skyld og hat.



Fortsett å bla for å fortsette å lese Klikk på knappen nedenfor for å starte denne artikkelen i hurtigvisning.

Relatert: The Haunting Of Hill House: Abigail's Backstory & Death Explained

Filmatiseringen av Vi har alltid bodd på slottet kom i 2018. Filmversjonen av historien ble regissert av Stacie Passon og skrevet av Mark Kruger. Taissa Farmiga — som har høstet berømmelse fra rollene hennes på American Horror Story - spilte som Merricat, mens Alexandra Daddario spilte Constance, og Crispin Glover portretterte onkel Julian. Filmen inneholdt fenomenale forestillinger og var stort sett lojal mot de viktigste plottpunktene i Jacksons roman, men den fikk blandede anmeldelser fra kritikere på grunn av mangel på drama og spenning. Av mange grunner vil en miniserie være bedre egnet til å tilpasse Jacksons historie, da en film ikke helt kan dekke alt ordentlig.






Boken, selv om den er relativt kort på rundt 214 sider, tar seg tid til å detaljere Merricats bevissthetsstrøm og forklare tidligere og nåværende hendelser gjennom hennes synspunkt. Filmen måtte passe Merricats tanker - så vel som plotutviklingen, både liten og stor - på bare 96 minutters skjermtid. Tempoet i filmen føltes noe forhastet, med vendinger og hastigheter og nesten forvirrende. Hva mer, fordi filmen ikke kunne ta seg tid til å fordype seg i Merricats psyke, virker resonnementet bak mange av hennes handlinger ofte irrasjonelt.



En miniserie tilpasning av Vi har alltid bodd på slottet kunne være uheldig i å utvikle Merricat og hennes unike, om enn urovekkende karakterbue. I boken praktiserer hun 'sympatisk magi' og begraver gjenstander som mynter og kuler i bakken og spiker gjenstander som bøker og klokker på trær. Hun tror at disse 'trylleformlene' vil holde boet trygt. Merricat, som forgiftet og drepte mange av hennes familiemedlemmer, viser absolutt sosiopatiske tendenser. Hun ødelegger også ting under stressende øyeblikk og foreslår om og om igjen at hun og Constance skal leve på månen.






Med en miniserie-tilpasning kunne hele episoder vies fortiden, og detaljert hvordan Blackwood-familien levde før tragedien; i filmen antydet Constance bare at faren deres var 'ond'. En miniserie kunne også fullt ut illustrere forgiftningshendelsen, som i boken kun blir fortalt via farvel til onkel Julian. Andre episoder kunne undersøke hvordan Constance lever livet sitt, å være agorafobisk og holder keeper på Merricats uhyggelige hemmelighet. Karakteren til onkel Julian kunne også utforskes fullt ut, i likhet med Charles og hans grådige forsøk på å avbryte Constances liv. Andre episoder kunne fokusere på byboerne og undersøke deres hat mot Blackwoods. Totalt sett en miniserie-tilpasning av Vi har alltid bodd på slottet kunne ta seg tid til å grave i hver av Jacksons karakterer, og kunne sakte bygge opp til historiens strålende slutt, som det har blitt gjort i andre, lignende serier som nevnte The Haunting of Hill House og The Haunting of Bly Manor .